22.07.2011 skjedde noe forferdelig. Terroren kom til Norge. Jeg vet jeg er litt sent ute med å snakke om det, men jeg har vært veldig opptatt med jobb og andre ting de siste dagene...
En norsk mann ved navn Anders Behring Breivik arrangerte at en bombe sprengte i regjeringskvartalet, og den var spesielt rettet mot statsministerens kontor. Jeg var akkurat ferdig på jobb da mamma insisterte på at nyhetene måtte stå på radioen for det hadde nettopp vært en bombe i Oslo. Da visste vi lite hva som ventet oss, og kvelden ble en lang nyhetskveld...
Da jeg kom hjem satte jeg meg ned for å se på nyhetene, jeg leste alle aviser, alt for å få oppdateringer om det som hadde skjedd. Alle bygninger rundt hadde fått vinduene sine knust, og man kunne høre det på lang avstand at det smalt. Onkelen min i Bærum hadde hørt det på jobben sin i Asker at det smalt! Det betyr jo bare at det var en bombe med MYE eksplosiver.
Det første jeg tenkte var at dette var en islamistisk terrorgruppe som ønsket å ta hevn for ett eller annet. Norge hadde jo nylig vært innblandet i noe med NATO i Libya, og vi har jo soldater i krigen i Afghanistan. I tillegg har det jo alltid vært bombetrusler rundt dette med Mohammed-karrikaturtegningene. Ingen visste hva årsaken til denne bomben var de første timene. Istedenfor satt hele Norge lamslått og sjokkert over bildene som vistes på skjermen. De viste hvordan hele bygningen var blåst ut. Hvordan glassvinduene hadde knust nedover gater pga trykket som hadde spredd seg. Mange var redde for å ha mistet sine kjære, og det er faktisk overraskende for meg at så få ble drept i eksplosjonen der... En annen ting er jo antall sårede.
Politiet jobbet på spreng, ambulansen jobbet på spreng, og brannvesenet jobbet på spreng. Mange ble hentet inn fra ferie, og jeg satt bare å ventet på "ting nummer to" som skulle skje. Selvfølgelig, når noe slikt skjer så må noe annet skje et annet sted når politiet er opptatt med andre ting. Da er jo oppmerksomheten deres avledet, og ting nummer to blir ofte enda verre... Og det er også veldig, veldig sant i dette tilfellet og.
Det tok ikke lang tid før man fikk beskjed om at det var skyting på Utøya. I starten skjønte jeg ikke hva dette var for noe, og jeg antok at det bare var noen som hadde kranglet, men det viste seg å være noe enda verre. Det var en mann utkledd i politiuniform som hadde begynt å skyte unge AUF medlemmer på Utøya. Dette er en øy i Tyrifjorden og dere kan jo tenke dere hvordan dette gikk... Rundt 700 ungdommer fanget på en øy med en mann som har et gevær. På dette tidspunktet visste vi lite, og jeg merket at jeg ble redd, jeg ble lei meg, jeg tenkte på hvor forferdelig det måtte være å være de som satt på Utøya.
Jeg glemte fort bombingen i Oslo, den var ikke like viktig lenger, det virket ikke som at det var gjort så mye skade på mennesker der, men jeg så Facebook oppdateringer, og Twitter oppdateringer om at man ikke måtte ringe ungdommen på Utøya for det var en gal politimann som skøyt på dem og mange var allerde drept. Om man ringte dem kom han til å finne ut hvor de gjemte seg. Mange hadde allerede lagt på svøm og NRK hadde et helikopter som viste ungdom svømmende i vannet på vei bort fra øya. Det er tragisk hvor mange som antageligvis druknet fordi de måtte hive seg i vannet og hadde tunge klær på seg.
Mannen som var av norsk opprinnelse hadde prøvd å samle alle AUFere for å snakke om bombingen i Oslo. Selvfølgelig var mange av dem redde for at noen av dems kjære var skadet, og lite visste de at de kom til å bli beskutt selv. En sommerleir som egentlig skal være gøy og morro ble gjort om til et helvette for så mange. De kommer til å slite med dette resten av livet. Jeg kan ikke forestille meg frykten de må ha følt. Mange fikk ringt hjem til foreldre og sagt fort at de elsket dem og at de håpet at de overlevde. Tenk dere frykten familien også må føle. Barnet ditt ringer hjem og sier at det er ikke sikkert de kommer hjem for det er en politimann som skyter. Politimenn skal jo være snille. Det var så mange som gikk på den fella... Mannen ropte at han var fra politiet og hadde kommet for å redde dem, og mange visste ikke at det var en mann i politiuniform som skøyt, de hadde bare hørt skyting og løpt for å gjemme seg så de trodde jo det var hjelp som hadde kommet. Istedenfor ble de plaffet ned, kaldt og fort. Denne mannen visste hva han ville, og det var å drepe flest mulig.
Det tok ikke lang tid før jeg fikk vite at ei jente fra nærmiljøet ikke hadde kontaktet familien sin og jeg begynte med en gang å tenke på om hun var skadet eller død... Det viste seg at hun hadde blitt skutt i ryggen og at hun ble fraktet til sykehus. Der fikk hun operasjon og heldigvis virker det som at hun er på bedringens vei. Allikevel er det ei fra Nore og Uvdal som omkom, og det er flere i Drammen som er rammet.
Jeg tenkte på hvor lang tid det tok for politiet å komme seg ut dit. Jeg fikk høre om skyting halv seks på kvelden, og jeg fikk med meg at han var pågrepet rundt åtte tiden. Det er et par timer med frykt for ungdommene, og et par timer hvor Anders hadde tid til å drepe rundt 80 uskyldig ungdom.
Nyhetene viste ungdommer som ble plukket opp av vannet. Ungdommer som skrek av fortvilelse, ungdommer som gråt over det de hadde opplevd. Mange hadde sett sine beste venner bli skutt, mange hadde måttet late som at de var døde og lå med mange lik rundt seg. Det er helt ufattelig, og alle i Norge føler så inderlig med dem. Alle i hele verden føler med dem! Det fikk nemlig mediedekning over hele verden! Obama uttrykte sin kondolanse, Storbritannia og Australia gjorde det samme. Folk fra hele verden satt i sjokk over at noe slik kunne skje i Norge. Lille, uskyldige Norge. Venner og kjente i andre land kontaktet meg for å høre at alt var bra med meg. Alt er jo bra med meg... Men jeg føler fortsatt en stor sorg. Jeg føler med de som har opplevd dette. Det har ikke vært noe lignende siden WWII sier de.
Mannen, Anders Behring Breivik, viste seg å være en høyre-ekstremist som ikke følte at noen hørte på han. Han fant derfor ut at noe drastisk måtte gjøres før Europa gikk under fordi vi tillot for mye innvandring. Det kom frem at han følte at det han hadde gjort var nødvendig. Han ønsket å ramme AP på verst mulig måte. De måtte skjønne at deres verdier var gale, og han ønsket å forhindre at nye medlemmer av AP skulle komme frem. Han ønsket å skremme ungdommen bort fra AUF sine politiske ståsteder. Istedenfor har det fått en motsatt virkning. Aldri mer har AP hatt mer støtte. Aldri mer har ungdom bestemt seg for å engasjere seg.
Det er helt sykt hva dette har gjort med oss. Dette kommer aldri til å bli glemt. Det har vært så mange minnesmarkeringer, det har vært så mange historier om hva som har skjedd. Jeg har lest blogginnlegg og hørt historier på nyhetene om hva som skjedde. Det er forferdelig. Det er sterk ungdom som står der og snakker og. De har nettopp gått gjennom sitt verste mareritt, og de kan fortsatt klare å snakke med pressen. Hele Norge støtter dem!
No comments:
Post a Comment