Hmm... Jeg kan ikke si jeg er videre fornøyd med starten på dagen i dag. Jeg våknet rundt firetiden av at jeg ikke fikk puste fordi nesen var helt tett. Jeg hater overgangen mellom sommer og høst fordi jeg blir alltid som det her, og det er så plagsomt! Jeg har sår hals uten å ha halsbetennelse, jeg føler meg dårlig fordi nesa er tett og jeg hele tiden har noe som klør i halsen. Astmaen er på god vei i å slå inn slik den også alltid gjør når jeg er syk, så ja...
Jeg lot familien min dusje før meg i dag siden jeg skal til tannlegen først klokken 3, og de har ting som de skal avgårde på. Tror du ikke de tok alt varmtvannet så jeg blir overrasket med iskaldt vann i det jeg skal skylle ut sjampoen bare? Jeg er så irritert nå. Kan ikke si at kaldtvannssjokket hjalp når man allerede føler seg ekkel og er nervøs for hva som skal skje senere på dagen...
Jeg hater tannleger! Og aller mest hater jeg han som er på Lampeland fordi han aldri har tatt noe særlig hensyn til at du har dårlige erfaringer og er nervøs. Er det rart jeg ikke liker dem når de ikke kan vise litt forståelse engang? De sier alltid at alt skal gå bra, og hver gang jeg er inne og skal gjøre noe mer enn å sjekke tennene mine så ender jeg opp med å være livredd til neste gang jeg skal inn.
Første opplevelse var i første klasse. Jeg fikk tidlig tenner, og plutselig hadde jeg et dobbeltsett fordi melketanna ikke ville løsne. Jeg måtte jo til tannlegen for å trekke den ut og det skulle visstnok være greit fordi den skulle jo snart falle ut uansett! Jeg kom dit, og jeg fikk bedøvelse for første gang. Jeg visste jo ikke hvordan dette skulle føles, eller hva prosedyren for dette var. Så kom han med tanga, og du ser den jo ganske greit siden det er fortanna som skal trekkes. Han tar tak i den og jeg begynner å lage lyder siden jeg gjør vondt. Han fortsetter og jeg begynner å skrike fordi det gjør vondt, men han bare ber tannpleierne om å komme og holde meg fast! Så der ligger jeg da. Første gang jeg skal trekke en tann, uten bedøvelse som funker, blir holdt fast og tannlegen drar tanna ut.. Aldri igjen tenkte jeg, men neida. I dag skal jeg inn og trekke 2 tenner!
Ikke nok med at første gang var ille, både andre og tredje gang var like ille, om ikke verre. Jeg var jo nervøs selvfølgelig. Jeg ville ikke at samme skulle skje som da jeg var yngre og denne gangen var det snakk om operasjon på visdomstennene. Laaaaaaaangt bak i munnen, like ved halsen. Jeg fikk beroligende som ikke fungerte så veldig bra. Så fikk jeg mer, og mer og mer, for jeg ble ikke noe bedre. Jeg begynte å skjelve og gråte fordi det ikke fungerte og tannlegen ønsket å starte. Det endte med at jeg satt 1 time før beroligende fungerte... Så kom jeg inn og var helt fjern. Jeg var så neddopet at alt gikk så fort, men dessverre så gikk bedøvelsen ut denne gangen og, jeg lå der jo i sikkert 4 timer og gapet etter å ha vært ferdig. Jeg skrek og han skjønte heldigvis at jeg begynte å kjenne det. Jeg følte meg helt forslått da jeg var ferdig... Han hadde kuttet bein og tannkjøtt.... Spikket løs tannen, bit for bit, for den satt så godt fast. Da jeg kom hjem la jeg meg for å sove og sov ut dagen jeg våknet kun da jeg måtte spytte ut blod fordi det ble for mye som samlet seg i munnen...
Så fikk jeg beskjed om at det samme måtte skje med den andre tannen. Du kan tro jeg var nervøs da og, men jeg tenkte at denne gangen ikke kunne bli verre enn første... Der tok jeg feil. Første tannlegen gjør er å skulle gå inn på feil side av munnen for å operere, og jeg må påpeke for han at det er andre siden jeg skal operere på for tanna der er borte allerede. Så var det masse feil i systemet hans da, og jeg måtte ta masse bilder igjen. Masse! Det ble jo aldri bra nok, for den lå så godt nedi. Samme som forrige gang måtte jeg gjennom da. Like lenge, like nervøs, samme problemer med bedøvelse og beroligende... Jeg var så glad da jeg var ferdig! Det er det verste jeg har vært gjennom.
Så fikk jeg beskjeden slengt i ansiktet her for et par uker siden.. De to gjenværende visdomstennene mine måtte også bort! Han prøvde å berolige meg med at det kun gjaldt trekking og at det ikke var ille i det hele tatt, at det kom til å gå lett... Yeah, right, tenkte jeg. Jeg har vært gjennom dette før, og jeg vet at de har slått greit rot. Jeg fortalte han at de hadde vært der i mange år, faktisk 4 år, så de har jo klart å slå rot. Han trodde ikke på meg, og sa at da ville jeg hatt en rekord i å få det tidlig for man fikk det aldri før man var 18 år. Jeg stod fortsatt på mitt at det var i slutten av 16-årene at jeg fikk visdomstenner, og han sjekket det opp. Første gang registert med visdomstenner var jeg 17! Da hadde jeg hatt dem en god stund og måtte spørre, de så de ikke selv, men jeg måtte spørre om jeg hadde fått visdomstenner. Jeg blir så irritert når de er så påståelige. Så begynte han å forklare hvordan han hadde operert i munnen min forrige gang - I DETALJ! - og hvordan en trekking kom til å gå greit så lenge jeg ikke hadde fått krok på den. Hvorfor velger tannleger alltid å forklare ting når du allerede har sagt til dem at du er redd og nervøs? Selvfølgelig viste bildene at jeg hadde en krok på tennene... Så han sa at det kom til å bli litt vanskeligere da, for da satt de så godt fast. Jo, takk, det trengte jeg å vite... Så fortsatte han å fortelle at han bare kom til å røske dem ut for det var ikke et problem! Jo, takk, det også trengte jeg å vite... Jeg har virkelig ikke noe behov for å vite hva han gjør i munnen min! I hvert fall ikke når jeg er redd slik jeg er.
Jeg gruer meg... Forhåpentligvis blir dette bedre enn det jeg har forberedt meg på. Jeg klarte heldigvis å utsette trekkingen, for forrige gang skulle han jo gjøre det med én gang helst! "Vi kan jo gjøre det nå med en gang om du har tid?" - nei, jeg hadde ikke tid, jeg skulle på jobb, og jeg hadde aldri sagt ja til å gjøre det uten å få lov til å forberede meg! Jeg kjente hjertet mitt hoppe og nærmest dunke i stykker da han nevnte det. Etter i dag er jeg heldigvis ferdig med alt trøbbel når det kommer tl visdomstenner, og takk og lov for det! Nå er jeg lei!!!
- SOL
No comments:
Post a Comment