BCA Western Classic 2011

Da er dette årets konkurranse over. Jeg deltok på Western Classic 2011 i Newport som er en 3 times lang busstur unna Aber. Det har vært masse trening og forberedelser før konkurransen og vi har vært usikre på om vi i det hele tatt skulle bli klare til å kunne stille ettersom folk ikke møtte opp på treninger o.l. Det var mange som ble tatt av laget og til slutt hadde vi ikke flere reserver så da måtte vi bare holde oss til den gruppen vi var igjen med. Alt dette skjedde rett før jul så når vi i tillegg hadde omtrent hele januar opptatt med eksamener så kan dere jo forestille dere hvor mye vi har trent og satset nå de siste ukene.

Jeg er kjempefornøyd med innsatsen min og resultatet som vi hadde på konkurransen. Vi kom inn dit med innstillingen om at dersom vi hadde hatt det gøy den dagen og gjort vårt beste så var vi fornøyde og det var akkurat det vi gjorde! Kapteinen vår var rørt etter å ha sett filmen av rutinen vår, hun stod og gråt. Folk ga virkelig alt!

I tillegg til hovedrutinen som jeg var på så hadde vi tre individuelle stunt-grupper hvor alle fikk pallplassering. Level 1 (bare jenter) og level 2 - co-ed (gutter og jenter) fikk 1. plass i sin kategori, og level 2 (bare jenter) fikk 4. plass. Det betyr at vi kom hjem med 3 pokaler og det er visstnok flere pokaler enn vi har hatt de siste 10 årene sammenlagt!

Nå kommer det en laaaaaaang beskrivelse av dagen for de som er interesserte i flere detaljer:

Dagen før hadde jeg blitt invitert til å overnatte på hotellrommet til Ina og familien hennes nede i byen ettersom vi måtte tidlig opp og avgårde neste morgen. Klokken 4 stod vi opp og sminket oss og klokken 5 dro vi til møtestedet. Halv 6 kjørte bussen avgårde og det var mange trøtte fjes å se! Nesten ingen hadde gjort seg klare og de fleste ønsket å legge seg for å sove igjen, men uheldigvis for dem så måtte sminken gjøres ferdig og håret skulle fikses. Når de walisiske veiene minner litt om Ullandveien så kan dere tenke dere hvor lett det var å fikse sminken der? Jeg derimot satt heller og koste meg med frokosten min, melon og druer:

Attraktivt? Jada. Jeg prøvde å lage morsomme ansikter med hele druer i munnen.

Vi dro tidlig for de individuelle stunt-gruppene skulle på fra 9-12 en eller annen gang og da var det viktig å være på plass for å kunne varme opp og gjøre seg klare.

Her er den eneste cheer-gutten i ferd med å få på seg sminke/foundation.

Som dere kanskje kan tenke dere så er det mye fokus på sminke og jenteting når man er cheerleader. Det er det samme som i turnkonkurranser, man ønsker å få på seg mest mulig sminke så det skal synes for publikum som sitter på lang avstand også. I tillegg blir vi filmet og får scenelys på oss så vi ønsker å ha på sminke for å beskytte huden slik som skuespillere.

Her ser dere det flotte sluttresultatet mitt etter å ha fått satt opp håret... Frisyren får oss jo til å se 3-4 år yngre ut!

Vel fremme var det veldig lite som skjedde. Vi satte oss ned på de "vanlige" plassene som vi visstnok pleide å ha og kikket litt rundt. Vi tok oss en tur innom cheer-shop og jeg fikk kjøpt meg en halsgreie til å holde medlemskortet mitt og en BCA joggedress. BCA - British Cheerleader Association.

Rundt halv 10 var første gruppen på og vi ble bedt om å komme ned ved dommerne for å heie og selvfølgelig måtte "spikeren" komme bort til meg for å snakke. Dere kan jo gjette hvordan det gikk da han spurte om navnet mitt.

"What's your name?"
"Solveig."
"Susan?"
Alle i gruppen skriker: "No, Sålvai, she's from Norway."
"Where are you from?"
"Norway."
"Norway? NO-WAY" - dårligste vitsen... hahah - "where's that?"
"Up north"
"Up north folks. We have a Norwegian Thunderbird here. Do you have a cheer that you could perform for us?"

Joda, vi hadde jo det, men noen kom på den flotte ideen om at vi skulle ta "K-N-O-C" som vi kaller det for Knock'em. Det er jo et cheer vi bruker for fotballguttene når vi skal oppmuntre dem til å slå det andre laget så det ble litt rart da vi ropte "come on boys knock'em down", for ikke å snakke om at det virket litt brutalt. Awkward...

Uansett. Det gikk som sagt veldig bra for første gruppen til tross for at de var veldig nervøse og tullet det litt til på starten. De var veldig kreative og sjarmerte dommerne ettersom at det er begrensen med stunt som de faktisk har lov til å gjøre. Det er en grunn til at de har delt opp i "levels" og da må man jo følge det man har lov til å gjøre for å kategorisere seg der.

Vi kikket rundt og fikk først øye på en panter-maskott og vi syntes dette var kjempekult! Vi skulle jo gjerne ønske at vi selv hadde en maskott. Rett etterpå så vi en stor geit iblant publikum og den var enda kulere! Det tok helt av da de litt senere arrangerte et maskot dance-off i pausen. Det er noe av det morsomste jeg har sett! På gulvet stod det da en stor geit, en løve, BCA bjørnen og en panter. De spilte av musikk og de begynte å danse. Det er utrolig hva de får til i de kostymene sine! Etter en avstemning så stod det mellom løven og panteren, men løven gikk av med seieren til slutt.

Next up var level 2 jentene. De var kjempenervøse, men de gjorde det utrolig bra! De fikk til og med i gang de andre cheerleaderne som satt på tribunen. Det var ekstremt gøy og de endte jo opp med en 4. plass, noe som de var veldig fornøyde med. Det er mange som deltar i den kategorien.

Vi hadde med oss massevis av mat og det var utrolig hvor mange ganger jeg måtte på do i løpet av de timene jeg var der. Sikkert 9 ganger! Jeg som normalt bare er på do 3 ganger på det meste i løpet av en dag fikk helt sjokk. Jeg antar det var fordi jeg var nervøs.

Etter at den siste individuelle stunt-gruppen hadde vært på gulvet og vist frem sin rutine så gikk vi ut for å ta bilder ettersom vi fortsatt hadde 3-4 timer før vi skulle på.

Vi var først ute for å ta bilder, men det var for kaldt pga vind så vi gikk inn ved hovedinngangen og tok noen bilder istedenfor. Vi måtte jo passe på så ikke vi fikk ståpels på beina. Bare så det er sagt så fikk vi ikke lov til å fjerne hår på beina eller ha på fuktighetskrem fordi det gjør det for glatt når vi skal gjøre stunt. Vi vil jo helst ha et godt grep så da er hår og tørre bein det man vil ha.

Hele stuntgruppen samlet ved inngangen. Etter dette ble vi bedt om å ikke gjøre flere "stunt" ettersom at vi antageligvis kom til å skade oss. Vet ikke hvor farlig det er å stå slik jeg?

Vi har en liten intern greie med slik posing og denne gangen gikk det utover planter.

Meg og Ina <3

Vi gikk inn igjen, men det tok ikke lang tid før det var flere jenter som ville ut og ta bilder så da ble det en ny photoshoot:

Lucy, meg og Sarah <3 Herlige jenter!

Dere kan jo få se forskjell på hvordan mine splitthopp ser ut når jeg tar dem alene og når jeg får hjelp:

Alene. Jeg må virkelig jobbe på å få beina ordentlig opp!

Med hjelp blir det jo så mye bedre!!

Lucy måtte jo vise frem turnfredigheter hun og! :)

Så fikk vi bruk for kjæresten til Lucy, Matt. Han kunne nemlig være fotograf!

Jeg vet ikke om dere har lagt merke til det jeg, men jeg har løsvipper på så øynene ser mye mørkere ut enn det de egentlig er! Det var utrolig rart å ha på og det føltes som om de løsnet hele tiden.

Før du skal på gulvet og vise frem til publikum og dommere så får man treningstid. Det er to rom som man må innom. På vei inn i første rommet møter man et annet lag som er det laget du konkurrerer mot som er på før deg (og selfølgelig når du skal ut så møter du laget du konkurrerer mot som er etter deg) og det er den samme gamle "good luck!" greia som mange egentlig ikke mener noe med, men som de bare sier. De er veldig strenge på baksnakking der og dersom de tar deg i å snakke stygt eller nedlatende om rutiner eller om antrekket til folk så kan du bli diskvalifisert! Uansett, det første rommet man kom inn i ble man sjekket for smykker, neglelakk, tyggegummi osv. Jeg måtte dra opp toppen for å bevise at jeg ikke hadde piercing i navelen og de var ekstremt strenge på det.

Første rommet var for dans og tumbling og vi fikk gå gjennom rutinen fort en gang med cheer og musikk før vi måtte skynde oss videre til neste rom som var en squash-hall med matter på. Der skulle vi gjøre stunts inne og det var ikke plass til mye annet heller. Jeg merket at nervene begynte å slå inn når vi var der og stuntene ikke gikk så bra som vi hadde håpet på. Spesielt det siste stuntet hvor vi for 2. gang var sammen som full gruppe og jeg måtte stå i base-posisjon og jeg normalt er back-spot.

Vi fikk kanskje 2 minutter der inne før vi måtte videre til inngangen hvor vi skulle på. Min stunt-gruppe stod lengst borte på matten så vi ble bedt om å gå først. Alle nye cheerleadere ble bedt om å snu seg med ryggen til så vi ikke ble satt ut av det som skjedde der ute. Jeg konsentrerte meg mest på å huske alt jeg skulle gjøre og å varme opp ankelen min. Jeg klarte selvfølgelig å skade den da jeg gjorde stift på oppvarmingen rett før vi skulle på så den var kjempevond!

Etter at musikken fra den andre gruppen var slutt tok det minst 2 minutter før vi fikk lov til å komme på og det føltes som 5 minutter! Mannen som organiserte alt spurte om vi var klare og vi ble presentert: "Next out is Aberystwyth Thunderbirds!". Vi måtte løpe, hoppe, smile, kysse og gjøre alt mulig av rare ting for å virke "cheesy" før vi stelte oss i riktig posisjon og var klare.

Under rutinen var det mye som skjedde. Første feilen som jeg merket var at i tredje delen av andre stuntet vårt så glemte basen som hadde holdt flyeren å slippe henne ned så vi andre stod klare uten at noe skjedde og det endte med at hun nærmest falt ned og jeg fanget henne med ansiktet. Jeg var helt sikker på at vippene mine hang overalt i ansiktet på det tidspunktet. Det gikk rett videre til tumbling og ankelen fikk gjennomgå selvfølgelig. Da jeg stod og ventet på at alle skulle bli ferdige med tumblingen merket jeg at astmaen begynte å slå inn så jeg prøvde å puste rolig uten at det hjalp så veldig mye når alt man gjør er intenst. Jeg stod også først i en av rekkene for hoppene og måtte derfor prøve å gjøre mitt aller beste ettersom det var meg alle så på på den rekken.

Final stunt gikk akkurat opp fordi jeg måtte, men det var litt vinglete i det vi løftet henne og da vi var ferdige og egentlig skulle hoppe og være glade ut så måtte jeg bare komme meg av før jeg kollapset og fikk et astmaanfall. Typisk det og. Det var veldig dårlig arrangert hjelp fra ambulansepersonell der. Det var en gammel dame som stod litt bortenfor som kom bort og spurte om jeg hadde det bra, noe jeg ikke hadde akkurat og 3 andre fra laget mitt fortalte at jeg hadde astma og trengte medisinen min og vann. De andre hadde allerede gått inn i "bakrommet" for å se på rutinen på TV etterpå. Eiry løp og hentet medisinen min imens Ina prøvde å roe ned pustingen min og fortalte damen at jeg trengte vann uten at hun responderte til det. Eiry løp igjen tilbake og fikk hentet vannflasken min og det gikk over etter hvert, men gøy var det ikke. Da anfallet var ferdig og jeg var i ferd med å å tilbake til de andre i gruppen min så jeg at damen kom med to vannflasker som hun satte på bordet uten å tilby meg i det hele tatt. Hva hun gjorde der kan man jo lure på...

Det eneste jeg så var folk som gråt. Folk hadde tråkket over slik som meg selv og trengte isposer og kapteinen vår var så glad at hun gråt av glede. Samme med siste årsstudentene, de var så glade at de nesten gråt for alt hadde gått over all forventning!

Da vi kom oss opp til plassene våre igjen så fikk jeg se video av det vi gjorde og alt var perfekt. Jeg var helt imponert! Holly hadde klart å ta film av rutinen vår i smug, hadde hun blitt tatt hadde vi blitt diskvalifisert siden hun også er en Thunderbird, bare ikke i main routine. Alt var virkelig perfekt. Linjene våre også var utrolig bra! Jeg skjønner godt hvorfor Louise, kapteinen vår, var så glad!

Etter dette var det bare å vente på premieutdeling rundt åtte. I mellomtiden tok vi noen ekstrabilder hos en profesjonell fotograf. Jeg har dessverre ikke disse enda, men om jeg kommer meg til galleriet deres online så skal jeg nok få lagt ut noen av dem. Det ene er av meg som sitter i det som er kalt en "stradle-sit".

Jeg var ikke i extension slik som dette da. Det ville vært litt for skummelt.

I tillegg hadde de fellesdansing på agendaen og de satte på musikk som Macarena, Saturday Night, Cotton Eye Joe og en annen rar sang som alle andre kunne enn meg og Ina som var norske. Jeg antar derfor at det var en hit i Storbritannia og ikke alle andre steder. Det var kjempegøy! Vi fikk til og med se folk som forsøkte seg på riverdance!

Etter premieutdelingen så dro vi hjem etter et par bilder av pokalene:

1. place co-ed Level 2

1. place Level 1

På turen hjem stoppet vi på McDonald's og en del jenter kjøpte seg Happy Meal hvor de fikk med seg noen kule leker som jeg stjal:

Tre R2D2's!

Turen hjem var lang og social sec, Sophie, prøvde å dra i gang noe underholdning for å få tiden til å gå. Vi hadde drikkeleker som "I have never" og en spørre runde hvor folk kunne stille alle slags mulige spm til den de ønsket og personen måtte svare på en eller annen måte. Ina presterte å si "Jeg har aldri vært flau over å møte opp til timen i cheeroutfit fordi jeg går astrofysikk" så nå har jeg fått en wallpost på Facebook fra Joel som lyder slik:

That Awkward moment when you turn up to Astrophysics wearing your cheer kit and everyone thinks you're stupid.

Jeg valgte å sovne fra hele greiene ettersom jeg var tappet for energi og jeg våknet rett før vi var i Aber igjen og skulle gå opp deler av bakken fra byen og hjem. Det var kaldt og slitsomt og dere aner ikke hvor glad jeg var for å være hjemme etter dette! Klokken var 00.00 da jeg kom inn døren og jeg kom meg ikke i seng før 1.00 i hvert fall! Det betyr at jeg skulle egentlig hatt energinivået mitt gående fra 4.00 dagen før til 1.00 neste dag! Ikke rart at jeg var sliten i dag... men det var verdt det!