Det virker sikkert litt rart at jeg skriver mer nå om dagen enn jeg gjorde da jeg var i Aberystwyth. Årsaken til det var at jeg aldri følte at jeg hadde tid, og at jeg ikke hadde noe spesielt å skrive om. Det er jo ikke sant i det hele tatt! Jeg hadde masse å skrive om. Det hadde sikkert vært bra for meg å skrevet mye mer og, jeg liker jo å skrive, jeg liker å dele erfaringer og opplevelser med andre mennesker, men jeg klarte ikke å få meg selv til å gjøre det der. Jeg skal prøve å bli bedre på det til neste år.
Problemet, tror jeg, er at det var for mye nytt på en gang så jeg klarte ikke helt å se hvordan ting endret seg og derfor klarte jeg ikke å skrive noe spesielt om det. Når jeg nå kikker tilbake (for jeg savner jo å være der, det er noe av det beste som jeg har valgt å gjøre her i livet) så ser jeg at det er så mange fantastiske mennesker jeg har møtt, så mange opplevelser som jeg har hatt som jeg aldri hadde hatt om jeg hadde blitt værende i Norge. Det å reise utenlands har virkelig vært et klokt valg, og man forstår ikke betydningen av dette før man faktisk har gjort det selv. Det endrer synene dine på så masse. Du blir mer bevisst på hva som skjer rundt deg, hvordan folk oppfører seg, hvordan du oppfører deg, og hvordan du er som person. Du kommer jo inn i en helt ny kultur hvor ingen kommer fra samme bakgrunn som deg selv, og du må prøve å tilpasse deg. Jeg var fullt klar over at de vennene jeg hadde som hadde bodd i utlandet fordi foreldrene deres jobbet, oppførte seg annerledes fra norske skoleelever. Det er vanskelig å forklare, men de oppførte seg i mange tilfeller mer voksent enn meg selv, noe som jeg syntes var litt rart for jeg har alltid sett på meg selv som en veldig ansvarlig og voksen person, til tross for alderen. Jeg er jo fortsatt bare 20 år og det er nå som de virkelige årene med nye lærdommer starter.
Jeg tenker tilbake på da jeg følte at jeg lærte masse, da jeg følte meg opplyst og ofte hadde problemer med å ha en vanlig samtale som jeg syntes var interessant med mennesker. Det var akkurat som at jeg var på et helt annet akademisk nivå enn dem, men jeg trengte ikke å gå langt før jeg fant likesinnede mennesker. Og nå har jeg funnet ut at universitetet har gitt meg muligheten til å møte enda flere likesinnede mennesker. Og de fleste er åpne for å få nye bekjente, noe som er ufattelig koselig! Aldri har jeg opplevd slik velkommenhet, men jeg har aldri opplevd å møte så mange rare mennesker heller. Det som er annerledes fra tidligere er at jeg kan godta dette på en annen måte. Ja, jeg kan gjøre narr av disse menneskene, jeg forteller jo morsomme historier til vennene mine, det er det som skaper vennskapsbånd og morsomme opplevelser sammen, men jeg rakker jo ikke ned på personen der og da. Dersom personen velger å oppføre seg idiotisk så sier jeg jo selvfølgelig ifra, men ikke på samme måte som man kanskje ville gjort dersom man var yngre. Man viser respekt, men gjør fortsatt et klart poeng ut av hva du ønsker å oppnå med det du sier. Dette var helt uvirkelig for meg et par år tilbake. Jeg trodde jeg visste hvordan jeg skulle oppføre meg i enkelte situasjoner, men sannheten er at jeg hele tiden møter nye folk og de har alle forskjellige ting de reagerer på. Det er utrolig hvor forskjellige vi er, og det er så fascinerende og! Jeg elsker å snakke med nye mennesker, jeg elsker å se de små overraskelsene folk lurer inne med. Det er jo slik med meg og, hvor mange har ikke blitt overrasket over at jeg studerer astrofysikk og samtidig er en cheerleader? Hvem skulle tro at en nerd kunne klare seg så bra i en ordentlig jentegruppe? Jenta som alltid ble mobbet, jenta som ingen ville være med har nå klart å gjøre seg selv akseptert i samfunnet og er den dag i dag mer sikker på seg selv enn noen gang. Ikke tro at jeg har selvtillit til tusen for det kommer aldri til å skje. Jeg er fortsatt en sjenerte og ydmyke jenta, men jeg er mye mer åpen, neo jeg synes er bra for å stenge seg selv inne er ikke godt.
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, jeg bare måtte få ut et par tanker. Det er jo det denne bloggen er til og. Dessuten har det blitt for lite av det jeg tenker og føler, noe jeg gjerne vil at dere kan lese om, for det er jo et som viser hvor interessant en person er, derimot har jeg bare lagt ut en hel masse bilder og fortalt om noen få opplevelser. Når jeg bare legger ut bilder og musikk er der fordi jeg er litt overveldet og befinner meg tankemessig i en annen verden. Jeg må være i riktig humør for å kunne skrive og det er ikke alltid jeg er det. Slik er det jo med alle. Jeg har derimot mange tanker jeg ønsker å dele med omverdenen og jeg skal prøve å få til dette mer i sommer, for ikke å snakke om neste år i Aberystwyth. Det er jo fint for dere å lese hvordan jeg endrer tankegang fordi jeg befinner meg i en annen kultur og. Dessuten kan jeg senere i livet gå tilbake og kikke på det selv. Jeg har faktisk lest gamle innlegg her selv og smilt over hvor naïv, eller hvor "blind" jeg var. Slik er nå livet. Vi lærer alltid noe nytt og vi ser tilbake på det som var og tenker alltid "hvorfor gjorde jeg det på den måten?". Problemet er jo at da vet du allerede hvordan det endte og du kan se tilbake på det, men i det du må ta avgjørelsen gjør du som regel det du mener er best. Slik vil det alltid være.
No comments:
Post a Comment